Fra råstoff til gullkantet innhold

Slik kan en forskningsartikkel se ut. Den fortoner seg ikke akkurat som en kioskvelter.

Veldig mye forskning ligger gjemt i vitenskapelige tidsskrifter som nesten ingen leser og enda færre siterer. Dette er et nesten uuttømmelig skattkammer!

Jeg har en naiv forestilling om at forskere som lykkes med å bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter, har funnet ut noe det er verdt å fortelle verden om. For de beste tidsskriftene tar det flere år fra du starter med å samle inn data til du en dag kanskje blir publisert. Du har konkurrert med noen av verdens fremste forskere innen fagfeltet ditt, og du har vært utsatt for kritisk vurdering fra fagfeller.

Min hypotese er som følger: Det tar ikke så fryktelig mye tid å gjøre den faglige innsikten tilgjengelig for et noe større publikum enn de som leser det vitenskapelige tidsskriftet. I hvert fall ikke om du sammenligner med tiden det tok deg å få akseptert den vitenskapelige artikkelen. Har enda til gode å høre noen som tar til motmæle mot min tidshypotese.

Hvordan går du frem for å løfte frem de enorme kildene av forskning og faglig innsikt til innhold som er tilgjengelig og oppleves som interessant og personlig relevant av publikum?

Her er en velprøvd oppskrift for å kommunisere forskning og faglig innsikt: Skriv en kort presentasjon (formidlingsartikkel) av arbeidet ditt etter følgende disposisjon:

1. Hva er det egentlig du har funnet ut? Hva er de viktigste resultatene/hovedkonklusjoner? Hva er ditt bidrag? Ikke skriv om det andre har funnet ut. Spesielt interesserte lesere kan henvises til referanser og de originale vitenskapelige artiklene.
2. Hvordan har du kommet frem til dette? Gi en beskrivelse av studien. Hvor mange og hvem har du intervjuet? Hvilke case har du sett på? Vær så konkret og detaljert som mulig.
3. Hvilke praktiske implikasjoner har dette? Er det mulig å utarbeide noen praktiske råd basert på det du har kommet frem til?

Slipp kunnskapen løs fra de vitenskapelige tidsskriftene! Send meg gjerne eksempler på hva du får til.

Innlegget er også publisert i Farbrots egen blogg: Forskningskommunikasjon, den 3. september 2013.